Sannheten ingen ville høre

Sannheten ingen ville høre – en mors kamp mot vold og systemsvikt.

“Sannheten ingen ville høre” er en sterk, personlig fortelling om vold i nære relasjoner og systemets svik. Gjennom løvetannen – symbolet på motstandskraft – forteller forfatter, under pseudonym «Amalie Fjellheim» om kampen for frihet, om kjærligheten til barnet sitt og om den lange veien mot å bli hørt og trodd.

Forord

Løvetannen er en av naturens mest motstandsdyktige skapninger. Den trosser harde miljøer, vokser gjennom sprekker i asfalten og blomstrer til tross for at den ofte blir sett på som ugress. Men løvetannen er mer enn bare en plante – den er et symbol på styrke, håp og utholdenhet. I sprekken mellom asfalt og betong står en løvetann med små gule blomster som trosser alt rundt seg. Ingen vanner den, ingen beskytter den. Likevel vokser den, strekker seg mot solen som om den nekter å gi opp. For meg representerer løvetannen reisen gjennom mørke tider og kampen for å overleve. Akkurat som løvetannen nekter å gi opp, har jeg kjempet for å reise meg, finne min styrke og skape en bedre fremtid for meg og de jeg elsker. Gjennom denne boken vil du finne et løvetannfrø nederst på sidene – som en stille påminnelse om at det alltid finnes muligheter for å blomstre, selv under de tøffeste omstendigheter. Jeg skriver denne boken fordi jeg må fortelle min historie – slik den virkelig var, for meg. Det som startet som terapi, et forsøk på å lukke et vondt kapittel, vokste til et behov: å gi min sannhet en stemme. Sannheten ingen ville høre. Gjennom disse sidene deler jeg hva som faktisk skjedde – under omstendigheter ingen skal måtte leve med. Dette er min stemme. Min side. Min virkelighet.

De siste årene har jeg gang på gang opplevd å ikke bli trodd. Og selv når noen har trodd meg, har jeg fått høre at det som skjedde før ikke har betydning nå. Men det er feil. Ingenting kunne vært lenger fra sannheten. Fortiden har formet alt. Jeg har vært gjennom to rettsmøter, hvor det siste ble preget av falske påstander om meg. Jeg har også vært en del av minst fem barnevernssaker, hvor alle sakene til slutt endte opp som henlagt. Disse erfaringene har etterlatt meg med en dyp følelse av urettferdighet og et sterkt behov for å dele min sannhet. Jeg vet at det alltid finnes mer enn én side av en sak, men i denne boken vil jeg fokusere på min side – min sannhet. Slik livet faktisk var, sett fra mitt ståsted. Å skrive denne boken har kostet mer enn jeg kan forklare. Den har revet opp sår, tvunget meg tilbake til øyeblikk jeg helst ville glemme. Jeg har kjent på den samme maktesløsheten som da det skjedde – og jeg har kjent styrken i sannheten. Og jeg vet at jeg ikke er alene. Hvis denne boken når én som trenger den, er alt verdt det. Denne boken er basert på forfatterens egne opplevelser og minner. Navn, steder og visse detaljer er endret for å beskytte personvernet til involverte parter.

Et frø av håp. Et pust av mot.

Denne boken er for deg som har kjent på stillhetens tyngde. For deg som har sett urett, men ikke blitt trodd.

Den er også for deg som vil forstå – som vil se hva vold gjør med mennesker, og hva systemet burde beskytte oss mot.

«Sannheten ingen ville høre» er skrevet for alle stemmer som ikke ble hørt.

Om forfatteren

«Amalie Fjellheim» er utdannet sykepleier og har igjennom skriveterapi endt opp med å skrive denne boken. Hun skriver om vold i nære relasjoner, traumer og systemets møte med mennesker i krise.

Gjennom ærlighet og håp ønsker hun å gi en stemme til dem som ble tiet i hjel – og vise at styrke ikke alltid roper, men overlever i stillhet.

Forfatterens visjon

«Sannheten ingen ville høre» handler ikke bare om én historie, men om mange. Målet er å belyse hvordan systemet svikter – og samtidig hvordan mennesker finner styrke på tross av alt.

Boken er skrevet for å skape forståelse, håp og endring.

Om forfatteren

Amalie Fjellheim er utdannet sykepleier og forfatter. Hun skriver om vold i nære relasjoner, traumer og systemets møte med mennesker i krise.

Gjennom ærlighet og håp ønsker hun å gi en stemme til dem som ble tiet i hjel – og vise at styrke ikke alltid roper, men overlever i stillhet.

Forfatterens visjon

“Sannheten ingen ville høre” handler ikke bare om én historie – men om mange.

Målet er å belyse hvordan systemet svikter, men også hvordan mennesker finner styrke på tross av alt.

Boken er skrevet for å skape forståelse, håp og endring.

“Sannheten ingen ville høre” handler ikke bare om én historie – men om mange.

Målet er å belyse hvordan systemet svikter, men også hvordan mennesker finner styrke på tross av alt.

Boken er skrevet for å skape forståelse, håp og endring.

Fakta

VOLD I NÆRE RELASJONER ER OFTE USYNLIG:

Over 1 av 10 kvinner i Norge har opplevd grov fysisk vold fra en partner, men bare en liten andel anmelder. Psykisk vold – som trusler, kontroll og isolasjon – er like skadelig, men enda vanskeligere å bevise. (Kilde: NKVTS, 2023)

BARN SOM OPPLEVER VOLD TAR SKADE, SELV OM DE IKKE SLÅS:

Barn som er vitne til vold, regnes som voldsutsatte selv. De viser ofte tegn til utviklingstraumer, søvnvansker, spiseproblemer og atferdsendringer. (Kilde: Bufdir, 2022)

BARN SKJULER SINE SIGNALER NÅR DE ER REDDE:

Barn kan fremstå som «tilpasset», men ha uro, skyld, søvnproblemer og angst i det stille. Et «snilt barn» kan være et barn som har lært seg å overleve. (*Kilde: Redd Barna / VIVAT / RVTS)

VOLD I NÆRE RELASJONER ER EN RISIKO FAKTOR FOR BARNETS LIVSKVALITET:

Når systemet ikke griper inn, lærer barnet at vold er normalt og at egne behov ikke teller. Langvarig eksponering for psykisk vold og kontroll kan skade nervesystemet og føre til varige psykiske vansker. (Kilde: Nasjonal veileder for voldsutsatte barn, 2022)

FAKTA – Sakkyndige kan bidra til sekundær viktimisering: Flere rapporter dokumenterer at sakkyndige i barnefordelingssaker ofte vektlegger «samarbeidsevne» fremfor å sikre barnet mot ny vold. Dette fører til at mange voldsutsatte mødre mister omsorg eller må samarbeide med overgriper. (Kilde: JURK 2020, Justis- og beredskapsdepartementet 2021)

• 1 av 10 norske barn lever med vold i hjemmet
• 4 av 10 voldsutsatte mødre opplever at far får samvær uten risikovurdering
• PTSD, depresjon og tillitsbrudd rammer både mor og barn
(Kilder: NKVTS, Bufdir, Helsebiblioteket)

Til deg som er fanget i et destruktivt forhold.

Du som leser dette og kjenner det stikke i brystet – jeg ser deg. Jeg tror deg. Du er ikke alene. Kanskje du også har elsket noen som gjorde deg redd. Kanskje du har sett frykten i ditt eget barns øyne. Kanskje du har begynt å tvile på deg selv, fordi noen har overbevist deg om at virkeligheten din ikke finnes. Du er ikke gal. Du overdriver ikke. Og du fortjener mer.

Råd til kvinner og menn i lignende situasjoner:

Hvordan kan du kjenne igjen tidlige tegn på psykisk og fysisk vold?

Mange tror at vold bare handler om slag og spark, men psykisk vold kan være like ødeleggende. Noen tidlige tegn på at du er i et destruktivt forhold inkluderer:

• Kontrollerende atferd – partneren bestemmer hva du kan gjøre, hvem du kan snakke med, hva du skal gå kledd i, eller hvor du kan gå.

• Konstant kritikk – partneren gir deg små kommentarer som bryter deg ned over tid, slik at du begynner å tvile på din egen verdi.

• Skyld og manipulasjon – partneren snur alltid situasjonen slik at du føler at det er din feil.

• Frykt for å si hva du mener – du unngår visse temaer fordi du vet at det vil føre til sinne, taushet eller straff.

• Ekstrem sjalusi og isolasjon – partneren prøver å kutte deg av fra venner og familie.

Hvis du kjenner deg igjen i flere av disse, er det viktig å begynne å se etter veier ut.

Hva kan du gjøre hvis du sitter fast i et destruktivt forhold?

Å komme seg ut av et voldelig forhold er vanskelig, men det finnes steg du kan ta: Snakk med noen du stoler på – en venn, familie, en terapeut eller en organisasjon som hjelper voldsutsatte. Begynn å planlegge i stillhet. Hvis du frykter partnerens reaksjon, lag en fluktplan og ha viktige dokumenter, penger og nødvendigheter lett tilgjengelig. Vær forsiktig med digitale spor – slett nettleserhistorikk og ha et eget SIM-kort eller en hemmelig telefon hvis du kommuniserer med noen om å forlate forholdet. Kontakt en organisasjon som hjelper voldsofre – de kan gi deg praktisk og juridisk støtte. Vit at det ikke er din feil. Ingen fortjener vold, og ingen har rett til å kontrollere deg.

Hvordan kan du dokumentere overgrep og manipulering på en trygg måte?

Dokumentasjon kan være avgjørende hvis du senere trenger å bevise hva du har vært gjennom. Noen sikre måter å samle bevis på inkluderer:

– Ta bilder av skader (og legg dem et sted partneren ikke har tilgang til).
– Skriv en dagbok med datoer og hendelser – små detaljer kan være viktige bevis senere.
– Send meldinger eller e-poster til noen du stoler på med informasjon om hva som skjer.
– Ta skjermbilder av truende meldinger eller andre former for digital trakassering.
– Gå til legen – selv om du ikke vil anmelde, kan en journalføring av skader være viktig senere.

Hvordan kan du beskytte barna best mulig når den andre forelderen skader barnet psykisk (uten at systemet ser det)?

Psykisk vold er vanskeligere å bevise enn fysisk vold, men den kan være like skadelig for barnet. Hvis du ser tegn på at barnet ditt sliter etter samvær med en voldelig forelder, kan du:

– Skrive ned barnets reaksjoner etter samvær (søvnproblemer, angst, fysiske plager).
– Snakke med barnehage eller skolehelsetjenesten for å få dokumentasjon fra andre voksne som ser barnet regelmessig.
– Lære barnet at egne følelser er viktige, og at de kan si ifra.
– Husk at barn i slike situasjoner trenger å bli trodd og støttet.

Hvordan kan du snakke med barna om vold og manipulering?

Barn forstår mer enn vi tror, men de trenger en trygg måte å uttrykke seg på.

– Bruk enkle ord: «Det er ikke greit at noen gjør deg redd, selv om de sier at de elsker deg.»
– Valider følelsene deres: «Jeg skjønner at du blir redd når pappa blir sint, men det er ikke din feil.»
– Gi trygghet: «Du kan alltid snakke med meg, og jeg skal hjelpe deg.»

Barnets rettigheter i en slik situasjon:

Barn har rett til å bli hørt i saker som gjelder dem. Dette betyr at de har rett til å si sin mening om samvær, og at barnevern og domstoler er pliktige til å vurdere barnets beste. Systemet svikter ofte, så dokumentasjon er viktig. Du kan kreve at samværet revurderes hvis barnet opplever vold.

Systemet – hva kan du forvente?

Forsøk å få en realistisk forståelse av hva du kan møte i barnevernet, politiet og rettssystemet. Det norske systemet er langt fra perfekt når det gjelder å beskytte voldsutsatte mødre og barn. Mange opplever å ikke bli trodd – spesielt hvis volden ikke har satt fysiske spor. De må ofte kjempe mot falske anklager om konfliktskapning, og retten gir noen ganger samvær til tross for dokumentert vold. Derfor er det viktig å være strategisk: Skaff skriftlig dokumentasjon på alt (legejournaler, skolerapporter, vitneutsagn), få juridisk hjelp tidlig og ikke mist motet – systemet er tungrodd, men kampene du tar er viktige.

Ressurser og kontaktsteder:

Hvis du trenger hjelp nå:

Krisesenteret – gir gratis hjelp og overnatting for voldsutsatte kvinner og barn. Finn ditt nærmeste på krisesenter.com.
Alternativ til Vold (ATV) – kan hjelpe deg med å bryte ut av destruktive mønstre.
Barneombudet – gir informasjon om barns rettigheter.
Familievernet – tilbyr rådgivning, men vær kritisk hvis vold er en faktor.

En dag vil ingen lenger kalle dette en konflikt. De vil kalle det for hva det er.